På denne siden vil jeg forsøke å dele nyheter med dere. Mest naturlig er da å starte med pressemeldingen Lydbokforlaget og Tiden Norsk Forlag sender ut i dag, hvor de forteller hvorfor de gikk med på ideen om å gi bort hele romanen. Men før det så ville jeg bare si:  

Jeg møtte litteraturen først som lesende stemmer. Folkeventyrene og bibelfortellingene. Den verden som oppstod da, som åpnet noe, kom til meg gjennom øret. Ofte lå jeg med øynene lukket i sengen. Latet som om jeg forsøkte å sove. I mange år, før jeg selv lærte å lese, fløt strømmen av mennesker og redsler og gleder inn i meg på denne måten. Jeg har mange ganger siden savnet omsorgen det blir til del, det mennesket noen leser for.

Når jeg nå gir ut Anna og kjærligheten, føles det naturlig å dele den med dere på denne måten. Som en lesende stemme. Samtidig er det kanskje bare et desperat forsøk på å holde fast ved noe jeg har blitt veldig glad i. Jeg har levd med historien om Anna i snart seksten år. Nå er det slutt.   

Vi som skriver skylder alt til det muntlige. Og vi som skriver romaner skylder også en del til føljetongen. Så kanskje er det ingen som har publisert romanen sin akkurat slik jeg gjør nå, her på disse sidene. Men jeg vil ikke lure noen, verken meg selv eller dere. Dette er langt i fra noe nytt. Jeg finner imidlertid stor glede i å se gamle ting på nye måter. 

Det er vel sånn med bøkene jeg skriver også. De står alene, men i en rekke. Litt som oss alle.

Ok, her er pressmeldingen:

PS: Legg gjerne igjen en kommentar om det er noe du lurer på. Eller om du vil si meg noe. Liker du det du hører, setter jeg stor pris på om du deler denne siden med andre. Det kan du for eksempel gjøre ved å trykke på knappen under.